new icn messageflickr-free-ic3d pan white
View allAll Photos Tagged kunster

Spilopper og kunster på vej

Format: Fotopositiv

Dato / Date: 1897

Fotograf / Photographer: Erik Olsen (1835 - 1920)

Sted / Place: Trondheim

Oppdatert / Update: 29.06.2015 [lenke til Nasjonalbiblioteket]

 

Wikipedia: Johan Daniel Berlin

 

Store Norske Leksikon: Johan Daniel Berlin

 

Kari Michelsen (red.): Johan Daniel Berlin (1714 - 1787) - Universalgeniet i Trondheim (Strindheim Trykkeri 1987)

Nasjonalbiblioteket varig lenke: urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015020508026

  

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim

Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H41.B44.F3221

 

Merknad: Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897.

 

Johan Daniel Berlin, født 17. mai 1714, fødested Memel, Preussen (nå Klaipeda i Litauen), død 4. november 1787, dødssted Trondheim. Tyskfødt organist, komponist og offentlig tjenestemann. Foreldre: Stadsmusikant Johan Heinrich Berlin og Maria Elisabeth Seehausen. Gift mellom 1730 og 1733 med Dorothea Friis (1711–8.6.1782).

 

Johan Daniel Berlin var stadsmusikant i Trondheim og organist i domkirken der i to mannsaldre, og innehadde dessuten stillingene som byens overbrannmester og vannverksinspektør. Han ble allerede i sin samtid et internasjonalt kjent navn, og flere samtidige leksikografer omtalte ham. Hans livsløp må sies å være usedvanlig, hans arbeidskraft utrolig.

 

Etter å ha blitt undervist av sin far, stadsmusikanten i Memel, i orgelspill og andre instrumenter, reiste Johan Daniel Berlin til København 1730 og ble svenn hos byens stadsmusikant Andreas Berg. En stadsmusikant hadde enerett på all offentlig og privat musisering i sitt område; i Norge ble ordningen opphevet 1800.

 

1737 ble Johan Daniel Berlin ansatt som kongelig privilegert stadsmusikant i Trondheim. Arbeidsoppgavene omfattet musikk til dans, underholdning i selskaper, medvirkning ved konserter og ved musikk i kirken foruten ved alle offentlige tilstelninger, samt at de pliktet å blåse fra vektertårnet hver dag og fra kirketårnene hver søn- og helligdag. Berlins privilegerte område omfattet Trondhjems stift, dvs. Romsdal, Nordmøre, Trøndelag og Nord-Norge! Det sier seg selv at han måtte ha et stort antall musikere – forpaktere – til rådighet, som kunne representere ham og hans myndighet rundt om i stiftet. I selve byen hadde han mange svenner og læregutter, og flere av disse bodde i hans hus.

 

Berlin ble ansatt som organist i domkirken i Trondheim 1740 og tiltrådte i mai 1741. En måned etter var kirkens nye orgel installert. Med så omfattende arbeidsoppgaver som en domorganist og stadsmusikant hadde, kan en undres over at han søkte stillingen som organist også i Vår Frue kirke. Enda mer påfallende er det at han fikk den. Saken var nok den at sønnen Johan Andreas Berlin (1734–72) var utsett av faren til å fungere i Vår Frue. Samtidig hadde en annen sønn, Johan Henrich Berlin (1741–1807), organistposten i byens tredje kirke, Hospitalskirken. Historikeren Johan Brodahl kommenterte dette slik: “Si så at ikke gamle oberbrandmesteren var en mann som var om seg og forstod sitt kram – av byens tre organiststillinger hadde han fått laget det gemyttligste lille familiedynasti.”

 

Johan Daniel Berlin utfoldet en livlig musikalsk aktivitet også utover det nevnte. Han medvirket både ved private konserter som ble holdt i hans eget og andres hus, og ved den gryende offentlige konsertvirksomhet; han komponerte, konstruerte flere musikkinstrumenter og skrev den første lærebok i musikk i Danmark-Norge, Musikalske Elementer eller Anledning til Forstand paa de første Ting udi Musiquen (1744). Komposisjonene er for det meste tapt. De som er bevart, er holdt i tidlig-klassisk stil – enkle og sjarmerende.

 

Vi vet at Berlin konstruerte i hvert fall to musikkinstrumenter og et stemmeapparat. Det såkalte “Viola da gamba Claveer” var et cembalo der strengene ble satt i svingninger ved hjelp av roterende hjul; “Et Claveer med Pedal” var sannsynligvis et vanlig klavikord med pedaler som til sammen utgjorde et ekstra klaviatur. Disse instrumentene er ikke bevart. Det er derimot hans apparat til å stemme musikkinstrumenter med, hans “Monochordon Unicum” (på Ringve museum) og den tilhørende avhandling Anledning til Tonemetrien. I Berlins private bibliotek var det en lang rekke musikkteoretiske og andre skrifter, og han hadde tilegnet seg betydelige kunnskaper både i teoretiske og praktiske fag.

 

Johan Daniel Berlins begavelse og interesser strakte seg langt utover de musikalske disipliner. 1763 ble han valgt til byens brannsjef, bl.a. fordi han hadde spesielt god innsikt i matematiske og hydrauliske emner. 1777 fikk Trondheim sitt første vannverk, med inntak fra Ilabekken og rørledninger ut til 12 vannposter i byen, og det var brannsjefen som ledet byggearbeidet. En naturlig følge av hans dyktige ledelse var at han også ble utnevnt til vanninspektør. Dette var nok i hovedsak administrative stillinger, som gav økt lønn og økt prestisje.

 

Byens katedralskole trengte et nytt bygg i 1780-årene. Hvem tegnet det første utkastet? Berlins tegninger ble sendt til professor Caspar Fredrik Harsdorff ved Det Kongelige Akademi for de skiønne Kunster i København. Harsdorff hadde innvendinger mot det meste; han tilbød seg å lage tegningene selv, men fulgte i hovedsak Berlins modell!

 

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ble stiftet i Trondheim 1760 av Peter Frederik Suhm, Johan Ernst Gunnerus og Gerhard Schøning. Ikke bare var Johan Daniel Berlin medlem fra første stund, selskapets møter ble i årene 1768–74 holdt hjemme hos ham. Berlin foretok gjennom mange år daglige observasjoner av temperatur, lufttrykk og vind; disse offentliggjorde han i Videnskabsselskabets skrifter. Flere av sine naturvitenskapelige instrumenter hadde han laget selv, og han konstruerte også en maskin til å treske korn, en innretning som skulle kunne utrette det samme som 9 personer på samme tid; denne maskinen var også ledsaget av en lengre artikkel. Det er også bevart sju kart fra Berlins hånd, bl.a. over Kristiansten festning, over Bymarka og over byen. Peter Frederik Suhm gav kartene denne karakteristikk 1773: “Han maalte Jorder op, og giorde gode Charter, kun alt for zirlige.”

 

Da Johan Daniel Berlin døde 1787, var han en velstående mann. Ved siden av en stor og rikholdig samling av musikalske og andre instrumenter, bøker, noter, møbler og annet husgeråd representerte eiendommen betydelige verdier. Eiendommen ble solgt på auksjon, huset deretter en av Trondheims første teaterscener, og – ikke minst – den lå der Trøndelag Teater står i dag.

 

Verker

 

Musikalske Elementer eller Anleedning til Forstand paa de første Ting udi Musiquen, Trondheim 1744

Specification over alle Tronhiems Byes publique Sprøiter med alt deres tilhørende, Trondheim 1764

Observationer af Barometro, Thermometro, Vinden og Væiret for 1762 i Tronhiem, i DKNVS Skr., bd. 2, København 1763

Anledning til Tonemetrien, i DKNVS Skr., bd. 3, København 1765, s. 515–570 (ty. utg. Anleitung zur Tonometrie, København/Leipzig 1767)

Forsøg til en Tærske-Maskine, i DKNVS Skr. 1784, s. 389–410

 

Kilder og litteratur

 

T. Hesselberg: biografi i NBL1, bd. 1, 1923

K. Michelsen: Johan Daniel Berlin (1714–1787), h.oppg. i musikkvitenskap, UiT 1971

d.s. (red.): Johan Daniel Berlin 1714–1787 – universalgeniet i Trondheim, Trondheim 1987

 

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Kari Michelsen.

Postkarte nr 270-12, Foto: udo Haafke. Steinbruecke bei Kunster in derr Grafschaft Cork in Irland.

@ Frie Kunster & Café Arte

Utriusque cosmi maioris scilicet et minoris metaphysica, physica atque technica historia by Robert Fludd in 1617/18 (De to verdeners - den større og den mindre - metafysiske, fysiske og tekniske historie).

 

Integrae naturae speculum, artisque imago

Ars naturam corrigens in regno mineralis

Ars naturam adjuvans in regno vegetabili

Ars naturam supplens in regno animalis

Artes Liberaliores

 

Hele naturen i kunstens spejlbillede

Kunsten at korrigere i mineralriget

Kunsten at støtte i planteriget

Kunsten at forsyne i dyreriget

De frie kunster

(maskinoversættelse)

Guðmundur Einarsson frá Miðdal (1895-1963) kom fyrst opinberlega fram á sýningu Listvinafélagsins árið 1921 en þá átti hann að baki tvö misseri í Konunglega fagurlistaskólanum í Kaupmannahöfn. Um haustið hélt hann til Munchen til að nema höggmyndalist. Vegna óvenjulegrar fjölhæfni og starfselju lagði Guðmundur stund á margt í senn, höggmyndasmíði, málaralist, freskótækni og eirstungu. Í málverkum hans var það einkum tvennskonar myndefni sem dró að sér athygli hans, annars vegar stórbrotið öræfalandslag Íslands, og þá einkum hið kalda, hrikalega og óvænta, og hins vegar það úr mannlífinu sem minnir á gamla tíð. Guðmundur túlkar ekki myndefni sitt á expressjónískan hátt heldur bregður stórskornum og jafnvel hetjulegum blæ fyrir í verkum hans.

(heimildir; Listasafnið á Akureyri).

 

Guðmundur Einarsson var fæddur í Miðdal í Mosfellssveit árið 1895. Hann nam myndlist Í teikniskóla Stefáns Eiríkssonar 1911-13. Síðar fór hann til Danmerkur þar sem hann stundaði nám við teikniskóla Viggo Bjergs í Kaupmannahöfn 1919-20. Að því námi loknu hélt hann Í Det Kongelige Akademie for de Skønne Kunster í Kaupmannahöfn og lauk námi þaðan 1921. Þá hélt hann til Þýskalands þar sem hann lagði stund á myndhöggvaranám við einkaskóla Hans Schzegerle í München 1921-25 og nám í leirbrennslu við sama skóla 1924-26.

 

Guðmundur kom fyrst fram með verk opinberlega á sýningu Listvinafélagsins árið 1921. Guðmundur var fjölhæfur listamaður og lagði stund á höggmyndasmíði, málaralist og eirstungu svo eitthvað sé nefnt.Verk Guðmundar einkennast af áhrifum úr hrikalegu landslagi Íslands og áhuga hans á mannlífi frá fyrri öldum. Guðmundur lést árið 1963.

(heimildir; Mosfellsbær).

 

Því miður fann ég ekkert á ensku um hann / Sorry didn´t find anything about the artist in english.

 

Sibba, kannski getur þú hjálpað!

    

Lillehammer Kunstmuseum og Maihaugen

23. november 2013 – 1. juni 2014

 

Med denne omfattende utstillingen går Lillehammer Kunstmuseum og Maihaugen sammen om å belyse tekstilhistoriens vakre objekter fra status som bruks- og nytte-objekter til fristilte, tankevekkende samtidskunstverk.

Les mer: www.lillehammerartmuseum.com/?p=3846&passive=true

 

Lillehammer Kunstmuseum og Maihaugen

23. november 2013 – 1. juni 2014

 

Med denne omfattende utstillingen går Lillehammer Kunstmuseum og Maihaugen sammen om å belyse tekstilhistoriens vakre objekter fra status som bruks- og nytte-objekter til fristilte, tankevekkende samtidskunstverk.

Les mer: www.lillehammerartmuseum.com/?p=3846&passive=true

 

Hun kan måske ikke så mange kunster som Mille men til gengæld kan jeg tage hende op uden problemer og hun prøver ikke at bide mig. Tankevækkende at de små kræ bruger samme størrelse hue som min kat.

owners; darryl & joan kuni of redding ca.

Spreke Namsos-turnere viser sine kunster i Beretvika sommeren 1937. Fra venstre ser vi Per Lund, Fridtjof Wallum, Størker Eikrem og Øyvind Johansen.

Sametingspresident Sven-Roald Nystø, kunster Hilde Schanke-Pedersen og sametingsdirektør Per Edvard Klementsen forteller om kunsten. Åpningen av Sametingsbygningen i 2000. Foto: Sametinget.

Løv-Ham vs FK Haugesund 0-5 (0-0)

Vestlandsmesterskapet

Vestlandshallen

Lørdag 15.januar 2011

 

Marting Hollund viser gamle kunster i pausen.

 

© Bernt-Erik Haaland / fotballbilder.no

Format: Fotopositiv

Dato / Date: 1834 (maleriet), 1897 (avfotograferingen)

Kunster / Artist: Knud Baade (1808 - 1879)

Fotograf / Photographer: Erik Olsen (1835 - 1920)

Sted / Place: Trondheim

  

Wikipedia: Knud Baade (1808 - 1879)

Digitalarkivet: Aage Claudius Schults husstand i Dronningens gate 5 (Folketellingen 1865)

 

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim

Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H41.B41.F3074

 

Merknad: Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897.

 

Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

 

1018. Schult, Aage Claudius, f. 1790 i Sparbuen, d. 1868 i T.hjem; Søn af Hytteskriver Jens Nicolai S. (d. 1843 paa Bruem i Ogndalen) og Maren Marie Schavland (d. 1843), 1829 Toldkasserer i Trondhjem.

Var stærkt musikalsk interesseret. I Kra. var han et fremtrædende Medlem af det musikalske Lyceum og fik strax ved sin Ankomst til T.hjem oprettet et lignende Selskab, som under hans Ledelse bestod indtil 1841, da den store Ildebrand bevirkede dets Opløsning. Foreningens Eiendele blev nogen Tid derefter realiserede og det indkomne Beløb med alle vedkommendes Samtykke stillet til Schult's Dispotition; han tillagde i sit Testamente af 1864 500 Spd. af egne Midler og bestemte den hele Sum til Trondhjems Musikalske Lyceum, der skulde træde i Virksomhed, naar Summen er voxet tilstrækkelig, og hvortil en egen Bygning i sin Tid skal opføres.

OM., Brystbill. i 1/2 størr., sign.: Baade 1834. Billedet er af Schult testamenteret til Lyceet; opbevares i Videnskabsselskabet.

 

------------------------------------------------------

 

Schult, Aage Claudius, født 28. aug. 1790 i Sparbu. Byråsjef i Revisjonsdepartementet. Tollkasserer i Trondhjem, utnevnt 29. juli 1829, tiltrådt 1. jan. 1830. Avskjed 27. mai (1. juli) 1865. Død 2. des. 1868.

 

Kilde: Norsk Slektshistorisk Forening: Tollere 1563 - 1886

@ Frie Kunster & Café Arte

Berit vise sine kunster

Mit eget slangemenneske viser kunster. Dette imponerer ofte. Er han ikke dygtig?

Dette er på Roland i 1961. Utenfor fjøset står min svigermor Birgit, og min svigerinne Tordis. De ser på min datter Birgit som gjør kunster på sin trehjulssykkel.

Kinder-Kunster-Werkstatt im Lindaupark 26. April, 14-17 Uhr

Owners Darryl & Joan Kuni

Redding California

@ Frie Kunster & Café Arte

1 3