Daguerreotypier
Et daguerreotypi er et et unikt fotografi hvor basen er en forsølvet kobberplata som blankpoleres. Det er unikt fordi det skapes ved direkte eksponering i kamera, noe som betyr at det ikke finnes negativer og dermed heller ikke kan reproduseres. Perspektivet Museum har en eksklusiv samling med 14 slike daguerreotypier som antas å være fra 1840- og 50-tallet og som alle er digitaliserte i dette albumet.

Kort historikk og teknikk:
Daguerreotypiet regnes som den eldste vellykkede fotograferingsmetode og ble presentert for markedet i Paris i 1939. Det er oppkalt etter Louis-Jacques-Mandé Daguerre (1787-1851) som oppfant og utviklet teknikken sammen med Joseph Nichéphore Niepce (1765-1833).

For å skape daguerreotypier benyttes altså en forsølvet kobberplate som blankpoleres. Denne utsettes så for joddamp i en lystett boks til at det lysømfintlige stoffet sølvjodid dannes – det ser man ved at platen blir ”gull-gul”. Platen overføres så til camera obscura og eksponeres i ca. 20 minutter avhenging av lysintensitet. Platen fremkalles i 45 vinkel over oppvarmet kvikksølv (ca. 60C) i ca. to minutter under visuell overvåkning gjennom et vindu i boksen. Bildet fikseres så i en oppvarmet, mettet saltoppløsning og monteres lufttett for å hindre oksidasjon.

I Norge var O.F. Knudsen og Carl Neupert blant de første til å produsere daguerreotypier. Flere fotografer kom også til Norge fra utlandet, og det var ikke uvanlig at de som laget daguerreotypiene reiste fra sted til sted.

Teknikken ble særlig viktig for nyhetstjenestene som bl.a. benyttet teknikken i dekningen av Krimkrigen og den amerikanske borgekrigen. Det viktigste bruksområdet var nok likevel innen portrettfotografering. Borgerskapets etterspørsel etter portretter førte til enorm suksess og rask spredning av daguerreotypifotografering i Europa og USA. Ettersom teknikken var forholdsvis enkel førte dette imidlertid også til at prisene gikk ned, og på 1840-50-tallet ble det vanligere for flere å skaffe seg daguerreotypier.

Til tross for populæriteten fikk daguerreotypiet likevel relativt kort levetid i Europa. Dette kom hovedsakelig av at papirbaserte prosesser utviklet nye metoder og dermed måtte det ikke-reproduserbare daguerreotypiet vike for det reproduserbare papirfotoet.


Kilde:
-Ahlsen, Øystein B.. (2009, 14. februar). Daguerreotypi. I Store norske leksikon. Hentet 13. desember 2015 fra snl.no/daguerreotypi.
-Daguerreobase Consortium (2014) Daguerreotypier Europas tidligste bevarte fotografier. Tilgjengelig fra: issuu.com/daguerreobase/docs/booklet_no_def__3_
-Erlandsen, Roger (2000) Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet. Forlaget Inter-View i samarbeid ed Norges Fotografforbund.
-Wikipedia (2015) Daguerreotypi. Tilgjengelig fra: nn.wikipedia.org/wiki/Daguerreotypi
14 photos · 1,226 views