new icn messageflickr-free-ic3d pan white
Alpine Bistort | by The Autodidact Photographer
Back to photostream

Alpine Bistort

Harerug / Alpine Bistort - Polygonum viviparum

 

Polygonum viviparum (syn. Polygonum viviparum, Persicaria vivipara), commonly known as Alpine Bistort, is common all over the high Arctic. It stretches further south in high mountainous areas like the Alps, Carpathians, Pyrenees, Caucasus and the Tibetan Plateau.

It grows to 5-15 cm tall with a thick rootstock. The basal leaves are longish-elliptical with long stalks; upper ones are linear and stalkless. The flowers are white or pink in the upper part of the spike; lower ones are replaced by bulbils. Flowers rarely produce viable seeds and reproduction is normally by the bulbils. Very often a small leaf develops when the bulbil is still attached to the mother plant. The bulbils are rich in starch and are a preferred food for Rock Ptarmigan[1] and Reindeer; they are also occasionally used by Arctic people.

Alpine Bistort grows in many different plant communities, very often in abundance.

As with many other alpine plants, Alpine Bistort is slow growing, with an individual leaf or inflorescence taking 3-4 years to reach maturity from the time it is formed. (Source: Wikipedia)

 

Harerug (Bistorta vivipara (L.) (Delarbre, evt. Polygonum viviparum L. eller Persicariaa vivipara (L.) Ronse Decr.) er en om lag 15 cm høy flerårig plante i slireknefamilien. Den har en mørk knebøyd jordstengel og ugreinet stengel. De nederste bladene er langskaftet og lansettformet. Lenger oppe på stengelen er de smalere og lysere og har kortere bladstilk. Blomsterstanden er et aks der det er hvite eller blekrøde blomster. Frukten er en nøtt. Men siden planten ofte har flest hanblomster blir det lite eller ingen frukt på akset. I steden har akset ofte mange yngleknupper. De utvikler seg gjerne med grønne blad før de faller av morplanten.

Harerug er vanlig i hele Norge. Den er ikke vanlig i lavlandet sør for Oslo. Den vokser mellom vekslende vegetasjon, og høyt til fjells. På Galdhøpiggen er den funnet i 2280 meters høyde. Elles er den vanlig nord til Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard. Utenom Norge har planten sirkumboreal eller sirkompolar utbredelse.

Både jordstengelen, bladene, fruktene og yngleknuppene er spiselige. Det er mest barn som har pleid å spise harerug. De kan ha tatt opp jordstengelen, putta yngleknuppene rett i munnen eller tatt de med inn og spist de sammen med melk.

Tidlegere hører vi at planten har vært brukt som tilskudd til kostholdet, helst i dårlige år. Yngleknuppane har då vorte tørka, malne og brukt i brødet. (Kilde: Wikipedia)

 

Link til Store norske leksikon - snl.no/harerug

 

© Aslak Tronrud 2013

3,256 views
9 faves
3 comments
Taken on July 6, 2013